Jeg er ingen fanatiker, men jeg har et ønske om å redusere forbruket vårt, være bevisst på det vi kjøper og sette pris på det vi har. Jeg er og har alltid vært en økonomisk person. Jeg har verken boliglån eller studielån. Jeg eier en toroms leilighet i Oslo, har en bil, en god utdanning og en trygg og stabil jobb. Jeg har jobbet hardt for å betale ned det jeg eier med både sparsommelighet og masse ekstravakter før jeg fikk barn. Nå jobber jeg stort sett ekstra annenhver helg når sønnen min er hos sin far. For meg oppleves det litt som en sport. Jeg prioriterte nedbetaling av lån i mange år og nyter godt av det nå. Dette gir meg mulighet til å kjøpe noe større. Dette ønsker jeg for oss. Jeg ønsker et lite hus eller rekkehus med en trygg skolevei i et trygt og godt miljø. Likevel ønsker jeg å øke egenkapitalen. Kanskje det trengs litt ekstra i budrundene, et kjøkken eller et bad må pusses opp? Jeg ønsker meg en solid buffer. Dette medfører sparing og det er jeg villig til.
Jeg vil prioritere tid med sønnen min,og bidra til at han, når han blir eldre, lærer seg å være økonomisk bevisst og utforsker muligheten med å være kreativ med det han har. Jeg har lyst at vi skal være kreative sammen!
Det sies at vi lever i et veldferdssamfunn, men begynner ikke samfunnet å likne mer og mer på et overflodssamfunn? Mye vil ha mer? Hvor mye trenger vi egentlig?
Jeg sier det nå, da blir det liksom litt offisielt. Jeg ønsker frem til jul å spare 230 000. Klarer jeg det? Det er syv måneder og et hårete mål, men noen hårete mål må man ha. Jeg har en årslønn på ca 650 000 i året. Midt på treet tror jeg det er. Utbetalt lønn varierer utifra ekstravakter. Jeg krysser fingrene!
Håper dere har en fin kveld!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar